Byens blå batteri

Lagring av overskuddsenergi i fjernvarmesystemer vil gjøre elektrifiseringen av Norge både billigere og mer effektiv. I Ålesund bidrar én kjempetermos med energi tilsvarende 23.000 av Teslas powerwall-batterier.

Strømnettets hovedoppgave er å sørge for at alle får den elektrisiteten de trenger til enhver tid. I byer og tettsteder må det lokale strømnettet ha kapasitet nok til å dekke de tidspunktene hvor strømbehovet er størst. I Norge, hvor elektrisk oppvarming er det vanlige, kommer disse effekttoppene typisk når kulda setter inn. I takt med nødvendig elektrifisering av fossil energi i for eksempel transportsektoren, legger også nytt forbruk beslag på kostbar kapasitet, noe som utløser milliardinvesteringer i strømnettet for å sikre forsyningen. Disse ekstrainvesteringene vil eventuelt måtte dekkes inn gjennom strømregningen til folk flest.

Det er derfor mye å tjene på å utnytte annen energi enn elektrisitet til oppvarming i byer og tettsteder, for både samfunnet og strømkundene. I Ålesund har Tafjord Kraftvarme i en årrekke utnyttet spillvarme fra lovpålagt avfallsforbrenning til nettopp dette. Istedenfor å la kråkene få spillvarmen, forsyner fjernvarmen husstander og næringsbygg med varme. Dette er energi som ellers ville ha blitt belastet kraftnettet med tilsvarende økte nettkostnader.

Mindre kjent er at fjernvarmen i Ålesund også utnytter energilagring i stor skala. I en gedigen kjempetermos kan TAFJORD lagre energi tilsvarende hele 23.000 av Teslas mye omtalte powerwall-batterier. Eller formulert i kroner og øre: Skulle Ålesunds innbyggere kjøpt tilsvarende mange husbatterier fra Tesla ville regningen samlet vært på omlag 1,8 milliarder kroner.

I praksis er TAFJORDs termos et gigantisk vannbasert bybatteri, et såkalt blått batteri. Ved å lagre varmeenergi til termosen når strømmen er billig – og bruke varmeenergi fra termosen når strømmen er dyr – kan fjernvarmesystemet være med å balansere kraftnettet i byen.

TAFJORD var tidlig ute med å bygge giganttermos, men flere norske byer har kommet etter. På Lillestrøm sørger et blått batteri for å lagre solvarme, slik at fjernvarmekundene i sentrum får varmtvann om morgenen hentet fra gårsdagens solskinn. I Trondheim ble et digert blått batteri satt i drift fjernvarmenettet i år, med svært gode resultater.

For å lykkes med å fase ut fossil energi i Norge til en akseptabel pris, trenger vi å løfte blikket og se på samspillet mellom fornybar kraft og fornybar varme og kjøling. På den måten får energisystemet mest mulig ut av de ikke-fossile ressursene som til enhver tid er tilgjengelig.

Å legge til rette for energifleksibel infrastruktur i byer og tettsteder, er noe av det mest effektive kommune-Norge kan gjøre for å realisere dette grønne skiftet. Det er derfor gledelig at fjernvarme trekkes fram som et viktig miljø- og klimatiltak i den pågående lokalvalgkampen, og også dukket opp i partilederdebatten som innledet Arendalsuka tidligere denne måneden. Forhåpentligvis vil flere etter hvert følge Ålesunds eksempel, slik at vi får enda flere blå batterier rundt om i landet i tiden framover. Det vil bidra til en effektiv, miljøvennlig og kostnadseffektiv energiforsyning.

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge
Konsernsjef Erik Espeset i TAFJORD
Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme